Et regnestykke kan være korrekt selv om forutsetningen er usikker. En enkel følsomhetskontroll viser hvor mye konklusjonen avhenger av et sannsynlighetsanslag.
Hold prisen fast
Bruk desimalodds 1,90 og 100 kroner som regneenhet. Ved treff blir brutto utbetaling 190 kroner. Nettoresultatet er dermed +90 kroner. Ellers er nettoresultatet -100 kroner.
Med et anslag på 55 prosent blir forventet nettoresultat:
0,55 × 90 + 0,45 × (-100) = +4,50 kroner.
Hvis sannsynligheten i stedet er 50 prosent, blir regnestykket:
0,50 × 90 + 0,50 × (-100) = -5 kroner.
Prisen er den samme i begge tilfeller. Fortegnet endrer seg fordi sannsynligheten endres. Dette er grunnen til at en presis mellomregning ikke alene beviser at en vurdering er god.
Finn terskelen, og skriv hva den betyr
Når p er sannsynligheten, er forventet nettoresultat per 100 kroner 190p - 100. Uttrykket er null ved p = 100/190, omtrent 52,63 prosent. Det er en matematisk terskel for denne prisen, ikke et bevis på at den faktiske sannsynligheten ligger over terskelen.
Én prosentpoengs endring i p endrer dette uttrykket med 1,90 kroner per 100 kroner. Et anslag som ser presist ut med to desimaler, kan derfor skjule at begrunnelsen er betydelig mer usikker enn presentasjonen antyder.
En bedre måte å lese konklusjonen på
Spør hva som underbygger anslaget, og om relevante alternativer er vurdert. Hvis et rimelig spenn omfatter begge sider av terskelen, bør usikkerheten komme tydelig fram i teksten. Ikke bytt ut et mangelfullt datagrunnlag med flere desimaler.
Poenget er å kontrollere forklaringen. En forventningsverdi beskriver et modellpremiss over gjentakelser, ikke hva som vil skje i et bestemt forsøk. Den gjør heller ikke pengespill risikofritt.
Les først notatet om informasjon før utfallet. Grunnbegrepene forklares i Tippeskolens leksjon om implisitt sannsynlighet og leseguiden på GitBook.
Marius Torgersen. Alle tall er konstruerte undervisningseksempler.